pr0nTV

Tuesday, December 20, 2005

The Chronicles of Narnia: The Lion, The Witch, and The Wardrobe


It’ ain’t no Lord of the Rings: The Two Towers.


I går natt satt jeg meg ned så gjennom denne filmen som alle sammen snakker om. Eller, det er ingen som snakker om den enda siden den kommer 2. juledag, men la oss si det er den store julefilmen i år, ved siden av King Kong: The Chronicles of Narnia: The Lion, The Witch, and The Wardrobe


Filmen er basert på en bok av C.S. Lewis, (nei, ikke han som fant opp jeans) og omhandler noen barn som havner inn i det magiske landet Narnia, som er under den kalde onde hånden til Frostdronningen (spilt av Tilda Swinton). Raskt viser det seg at disse barnene er frelserne til Narnia, og de må bekjempe denne onde skapningen som hersker.


Så, hva synes vi? I begynnelsen var jeg fornøyd, jeg synes alt så veldig fint ut, gode karakterer og vi ble sakt men sikkert kjent med dem. Vi lærte litt om Narnia og om problemene som fantes. Men så går det plutselig litt for fort. Den Hvite Dronningen sender ut sine onde snakkende ulver for å drepe ungene mens de er i en beverdemning. De får en rask liten jaktscene, hvor de blir reddet av en snakkende rev. Rask sceneskifte og plutselig møter de nissen og får våpen i julegave. Så kommer de til en halvfrossen elv, hvor ulvene kommer tilbake, en episk scene med vann og is og druknende ulver leder de frem til en militærbase hvor de møter en snakkende løve og masse andre fantastiske skapninger. Her blir de overbevist om å lede armeen mot den Hvite Dronningen, og dagen etter er det et super episk slag, noe alla sistekampen i Lord of the Rings.

I tillegg til dette er det en av ungene som er tatt til fange, og de befrir han, tilgivelse og godhet er sentrale roller.. bla bla bla


Synes du den oppsummeringen var rask? Vel, det var filmen også. Det er som Harry Potter and the Goblet of Fire, ting skjer utrolig fortløpende. Men i motsetning til Harry Potter, så kjenner jeg ikke til verden her, og jeg har ingen forhold til karakterene på samme måte som i Harry Potter. Det er blant annet en stor dødsscene med en av de store generalene i den gode armeen. Denne karakteren hadde fått sakt 2 linjer og fått litt over 3 min med screentime fra før, og det meste av dette som en bikarakter. Kan det da være en god ide å gi han en 2 min lang dødsscene? Overgangen og forandringene i karakterene er også vanskelig å få med seg. Det virker som spontane valg uten særlig begrunnelse ut fra ting som skjer med dem. Noen scener er umotiverte, noen dialoger virker forvirrende.

Alt i alt så kan jeg si at jeg ikke er så utrolig fornøyd med Disney og deres produksjon. Denne filmen skulle ikke ha vært 2 timer, men 3 timer. Den bør også komme ut som en Dir.Cut, hvor den er nærmere 4 timer. Den ser veldig fin ut og har potensial til å være veldig bra, hadde de bare fått noen gode begrunnelser for noen viktige scener.


Åja, også denne saken med at det er egentlig en ”Jebus promoting movie”. Tja, jo. Jeg ser at det kan være sant. Men det er litt for mye kamp og action pakket inn i historien for at jeg klarer å se oppstandelsen og sånn som veldig viktige tunge scener i filmen. Julenissen er også en giveaway, men på den andre siden, dette er en julefilm. Jeg lar det gli jeg, jesusfolk må da få lov til å lage filmer de også, og dette er ingen Passion of the Christ.

Sunday, December 18, 2005

King Kong – Bedre enn forventet


Ok, så hadde jeg et veldig negativt bilde av King Kong før jeg dro å så den. Jeg skal innrømme det. Jeg trodde ikke de klarte å fikse problemene som var i originalen. Vel, etter å ha sett den så skal jeg gi mitt ærlige syn.

King Kong er en actionpakket film fra start til slutt, det som kommer i veien for at denne filmen rocker apeballer, er skuespillerne. I Jack Black sitt tilfelle så kan han ikke noe for det, det er som å klage på at noen med multiplesklerose søler når de drikker et glass vann. Jack Black er rett og slett ikke kapabel til å kunne skuespille seg gjennom et skript uten å være ”Jack Black”. De andre skuespillerne gjør OK forsøk på å spille sine roller. Alle sammen er veldig overfladiske karakterer, men ettersom det er en action film så kan vi godta dette. (det at filmen er 3 timer lang kunne muligens ha betydd at de bruke mer tid på karakterbygging.. men hva vet da jeg?) Adrian Brody kommer best ut av dette synes jeg, han er en dyktig skuespiller og klarer å komme over som ekte, selv om jeg synes han motivasjon til tider et falsk. Hele plottet mellom Jack og Ann virker utrolig påtrengt og falskt. Ann på den andre siden er bare falsk rett gjennom. Naomi Watts er ikke en dårlig skuespiller, men hun spiller en utrolig platt karakter. Kort oppsummert ”Oh Jack, you make so great play, I like you lots and lots. Oh monkey saved my life from huge monsters, I love him long time. Ohnose, monkey fall from building despite me screaming “Noooooo” as hard as I could. Oh Jack, I love you so much.”

Også har vi et mer generelt problem, ja, kampscenene er veldig tøff å se på, men de har en oppbygning som er alt for video-game relatert. Først har vi de innfødte, level 1. Så har vi dinosaurkappløpet, level 2. Så har vi de 4 leggende kjøttspisende dyrene, et stealth level 3. Etter det skifter vi karakter, og får Kong VS T-Rex, level 4. Så kommer vi til insekt verden, level 5. (Massive menger low hp monster level) Så kommer vi til en kombinert stealth, akrobatikk level, med først sniking forbi vampyrflaggermusene, så bruke de som hangglider ned til sikkerhet: level 6.

”Det kalles sceneskifte Mats, slutt å si så teite ting” sier sikkert du da? Vel, ja, men det er ikke problemet mitt. Hvorfor er det ikke innsekter over alt? Hvorfor flyr ikke flaggermusene rundt og dreper alt mulig? Hvorfor er det bare en ape, mens det er masse T-Rexer? Hvorfor vandrer kong rundt på øye og sloss med andre dyr dagen lang, mens alle de andre dyrene holder seg på sine ”levels” inntill en eller annen fryktløs idiot kommer vandrende inn i deres område? Vanligvis ville jeg ikke gnage på slike problem, fordi andre ting som plot og handling ville holdt meg opptatt, men det var stort sett fine effekter som skulle ta opp min tid når dette skjedde, og sånt er jeg herda mot.

Det skal endog sies.. effektene var rimelig god. Terningkast? Vettikke, terningposen min er ikke tilgjengelig.. så vi får si.. 8?

Thursday, December 15, 2005

King Kong: The Upcoming Letdown.


Dette er en presentasjon av King Kong, før noen medium har klart å korruptere mitt syn. Det inkluderer filmen selv. Som vi alle vet, så kan ikke vi oppleve en tekst uten å ha for-dommer. For-dommer er i motsetning til hva mange mener en positiv sak. Uten for-dommer så kunne ingen ny informasjon bli derivert ut fra et medium. Vi har for-dommer om hva tegn betyr. Vi har for-dommer om hva en genrefilm skal ha med seg. Vi har for-dommer om det ene og det andre, og dette er positivt, fordi da kan vi faktisk ha meninger om ting. Overgikk de våre for-dommer, eller ble det verre enn de?

Vel, nå skal jeg legge ned mine for-dommer om denne filmen.

-

Min første for-dom: King Kong. Jeg har sett denne filmen fra 1933 og tiltross for at mange setter den som en veldig viktig og god film, så er jeg ikke enig. (viktig: ja, god: nei) Den var veldig bra i sin tid, sikkert, men som mange filmer fra den tiden så overlever den ikke tidens tann. Mange setter den som standarden for den genren av film, og bra er det. Den kom med masse nytt og la alt på et nytt plan. Men dette gjør ikke at filmen i-seg-selv står godt.

Man kan sette den opp mot.. Das Kabinett des Doktor Caligari, som på sin side la frem mye av horror genren, men selv i dag er den verdt å se fordi den klarer å skremme. King Kong derimot klarer ikke imponere med sin stop-motion og miniatyr bygging. Historien? Vel.. la oss si at den ikke er så utrolig kompleks, Ape på mystisk øy, blir tatt til fange og knuser en storby. Hiv in en passiv dame og en mann som er villig til å gjøre alt for en sak ingen av publikum tror på, og du har King Kong. Hvordan kan dette bli en bra re-make? Om man forandrer på.. vel, alt. Det er rett og slett for lite å bygge på her.

-

Min andre for-dom: Jack Black. Dette er en morsom skuespiller, men for å være ærlig så kunne han ikke skuespille seg ut av en våt papirpose. Vi ser han i roller i School of Rock, og High Fidelity og han er ikke så mye skuespiller som han er der, som Jack Black. Han er som Sacha Baron Cohen, bare det at han ikke har andre roller enn Ali G. Hvordan kunne noen engang tenke på å gi denne personen en hovedrolle i en ”alvorlig” film.

-

Min tredje for-dom: Peter Jackson. Altså, greit, mannen lager Lord of the Rings, det er en bra film det. (Og det telles som EN film, siden det er en mindre bra film plotmessig/karaktermessig om du bare ser en av delene.) Før det så har vi ikke det vi kan kalle et ”rent bord” av gode filmer. Noen er veldig gøy, noen er veldig… vel, la oss bare si at alt herr Jackson tar i ikke automatisk blir til gull. Som, tiltross for mitt forsøk på å skaffe avstand, har vært et av ”selgepunktene” på denne filmen.

-

Min fjerde for-dom: Omtalen. Hva er det folk sier om filmen når de kommer ut å skal hylle den? Hva sier overskriftene på all hyllesten? ”Kjempegode effekter!”. Jeg har enda ikke sett en film som er omtalt på denne måten og klarer å levere godene som en ”god film”. Godzilla hadde også gode effekter.

-

Min femte for-dom: Godzilla. Man kan ikke unngå dette problemet. Fordi Godzilla er den japanske King Kong. De har mange fellestrekk, de gjør mye av det samme (ødelegge bygginger, være stor og slem, men egentlig snill på innsiden) og re-maken av den filmen viser at uansett hvor gode effekter du har i den, så vil ikke det dekke over et idiotisk ide til en film. (se for-dom 1)

-

Min Sjette for-dom: The Hype + Verdenspremiere. Enhver film som er hypet til himmels og ned, og samtidig får en verdenspremiere, er det vi kjenner som en ”smash and grab” film. Dette er filmer som går ut med veldig gode effekter, men veldig small plot og generelt vil gjøre det dårlig i lengden, så man setter den opp på flest mulig kinoer samtidig, og kjører på å samler inn hele budsjetter i løpet av 3 dager før publikum vet hva som slo dem i hode.

-

Og med alle disse tankene i hode skal jeg gå å se King Kong, og så kommer jeg tilbake og forteller hvordan det å ha for-dommer har påvirket meg når jeg så denne filmen.