pr0nTV

Wednesday, February 01, 2006

Et lite prosjekt.

pr0ning startet dette forumet originalt sett for å diskutere og snakke om generelle audiovisuelle medium, og i dag skal jeg prøve noe nytt.

Snart så starter WinterWar her i Bergen, og originalt sett spurte Odin om jeg kunne lage noe promo-sak på dette. Dessverre så ble WinterWar litt redusert, mye på grunn av plassmangel og litt mer bordmangel på grunn av flommen vi hadde her i Bergen i høst.

Uansett. jeg mener fortsatt at det er noe i dette med mennesker som kommer sammen for å spille og konkurrere mot hverandre. Så jeg vil ønske å leke rundt med dette.

Så, mitt spørsmål til dere der ute: Hvilken historie skal jeg prøve å fortelle? Hvilken scener bør jeg skyte? Jeg vil prøve å ikke gjøre narr av spillerne, men heller vise dem som varierte og "stabile" mennesker som har en litt sær hobby.

Jeg trenger altså tilbakemelding på dette.. hvilken scener er nødvendig for å fortelle historien? Hvor mange spillere bør man snakke med? Hvilken spørsmål bør jeg stille dem? Hvilken aspekter av spillet bør jeg fokusere på?

Tuesday, December 20, 2005

The Chronicles of Narnia: The Lion, The Witch, and The Wardrobe


It’ ain’t no Lord of the Rings: The Two Towers.


I går natt satt jeg meg ned så gjennom denne filmen som alle sammen snakker om. Eller, det er ingen som snakker om den enda siden den kommer 2. juledag, men la oss si det er den store julefilmen i år, ved siden av King Kong: The Chronicles of Narnia: The Lion, The Witch, and The Wardrobe


Filmen er basert på en bok av C.S. Lewis, (nei, ikke han som fant opp jeans) og omhandler noen barn som havner inn i det magiske landet Narnia, som er under den kalde onde hånden til Frostdronningen (spilt av Tilda Swinton). Raskt viser det seg at disse barnene er frelserne til Narnia, og de må bekjempe denne onde skapningen som hersker.


Så, hva synes vi? I begynnelsen var jeg fornøyd, jeg synes alt så veldig fint ut, gode karakterer og vi ble sakt men sikkert kjent med dem. Vi lærte litt om Narnia og om problemene som fantes. Men så går det plutselig litt for fort. Den Hvite Dronningen sender ut sine onde snakkende ulver for å drepe ungene mens de er i en beverdemning. De får en rask liten jaktscene, hvor de blir reddet av en snakkende rev. Rask sceneskifte og plutselig møter de nissen og får våpen i julegave. Så kommer de til en halvfrossen elv, hvor ulvene kommer tilbake, en episk scene med vann og is og druknende ulver leder de frem til en militærbase hvor de møter en snakkende løve og masse andre fantastiske skapninger. Her blir de overbevist om å lede armeen mot den Hvite Dronningen, og dagen etter er det et super episk slag, noe alla sistekampen i Lord of the Rings.

I tillegg til dette er det en av ungene som er tatt til fange, og de befrir han, tilgivelse og godhet er sentrale roller.. bla bla bla


Synes du den oppsummeringen var rask? Vel, det var filmen også. Det er som Harry Potter and the Goblet of Fire, ting skjer utrolig fortløpende. Men i motsetning til Harry Potter, så kjenner jeg ikke til verden her, og jeg har ingen forhold til karakterene på samme måte som i Harry Potter. Det er blant annet en stor dødsscene med en av de store generalene i den gode armeen. Denne karakteren hadde fått sakt 2 linjer og fått litt over 3 min med screentime fra før, og det meste av dette som en bikarakter. Kan det da være en god ide å gi han en 2 min lang dødsscene? Overgangen og forandringene i karakterene er også vanskelig å få med seg. Det virker som spontane valg uten særlig begrunnelse ut fra ting som skjer med dem. Noen scener er umotiverte, noen dialoger virker forvirrende.

Alt i alt så kan jeg si at jeg ikke er så utrolig fornøyd med Disney og deres produksjon. Denne filmen skulle ikke ha vært 2 timer, men 3 timer. Den bør også komme ut som en Dir.Cut, hvor den er nærmere 4 timer. Den ser veldig fin ut og har potensial til å være veldig bra, hadde de bare fått noen gode begrunnelser for noen viktige scener.


Åja, også denne saken med at det er egentlig en ”Jebus promoting movie”. Tja, jo. Jeg ser at det kan være sant. Men det er litt for mye kamp og action pakket inn i historien for at jeg klarer å se oppstandelsen og sånn som veldig viktige tunge scener i filmen. Julenissen er også en giveaway, men på den andre siden, dette er en julefilm. Jeg lar det gli jeg, jesusfolk må da få lov til å lage filmer de også, og dette er ingen Passion of the Christ.

Sunday, December 18, 2005

King Kong – Bedre enn forventet


Ok, så hadde jeg et veldig negativt bilde av King Kong før jeg dro å så den. Jeg skal innrømme det. Jeg trodde ikke de klarte å fikse problemene som var i originalen. Vel, etter å ha sett den så skal jeg gi mitt ærlige syn.

King Kong er en actionpakket film fra start til slutt, det som kommer i veien for at denne filmen rocker apeballer, er skuespillerne. I Jack Black sitt tilfelle så kan han ikke noe for det, det er som å klage på at noen med multiplesklerose søler når de drikker et glass vann. Jack Black er rett og slett ikke kapabel til å kunne skuespille seg gjennom et skript uten å være ”Jack Black”. De andre skuespillerne gjør OK forsøk på å spille sine roller. Alle sammen er veldig overfladiske karakterer, men ettersom det er en action film så kan vi godta dette. (det at filmen er 3 timer lang kunne muligens ha betydd at de bruke mer tid på karakterbygging.. men hva vet da jeg?) Adrian Brody kommer best ut av dette synes jeg, han er en dyktig skuespiller og klarer å komme over som ekte, selv om jeg synes han motivasjon til tider et falsk. Hele plottet mellom Jack og Ann virker utrolig påtrengt og falskt. Ann på den andre siden er bare falsk rett gjennom. Naomi Watts er ikke en dårlig skuespiller, men hun spiller en utrolig platt karakter. Kort oppsummert ”Oh Jack, you make so great play, I like you lots and lots. Oh monkey saved my life from huge monsters, I love him long time. Ohnose, monkey fall from building despite me screaming “Noooooo” as hard as I could. Oh Jack, I love you so much.”

Også har vi et mer generelt problem, ja, kampscenene er veldig tøff å se på, men de har en oppbygning som er alt for video-game relatert. Først har vi de innfødte, level 1. Så har vi dinosaurkappløpet, level 2. Så har vi de 4 leggende kjøttspisende dyrene, et stealth level 3. Etter det skifter vi karakter, og får Kong VS T-Rex, level 4. Så kommer vi til insekt verden, level 5. (Massive menger low hp monster level) Så kommer vi til en kombinert stealth, akrobatikk level, med først sniking forbi vampyrflaggermusene, så bruke de som hangglider ned til sikkerhet: level 6.

”Det kalles sceneskifte Mats, slutt å si så teite ting” sier sikkert du da? Vel, ja, men det er ikke problemet mitt. Hvorfor er det ikke innsekter over alt? Hvorfor flyr ikke flaggermusene rundt og dreper alt mulig? Hvorfor er det bare en ape, mens det er masse T-Rexer? Hvorfor vandrer kong rundt på øye og sloss med andre dyr dagen lang, mens alle de andre dyrene holder seg på sine ”levels” inntill en eller annen fryktløs idiot kommer vandrende inn i deres område? Vanligvis ville jeg ikke gnage på slike problem, fordi andre ting som plot og handling ville holdt meg opptatt, men det var stort sett fine effekter som skulle ta opp min tid når dette skjedde, og sånt er jeg herda mot.

Det skal endog sies.. effektene var rimelig god. Terningkast? Vettikke, terningposen min er ikke tilgjengelig.. så vi får si.. 8?

Thursday, December 15, 2005

King Kong: The Upcoming Letdown.


Dette er en presentasjon av King Kong, før noen medium har klart å korruptere mitt syn. Det inkluderer filmen selv. Som vi alle vet, så kan ikke vi oppleve en tekst uten å ha for-dommer. For-dommer er i motsetning til hva mange mener en positiv sak. Uten for-dommer så kunne ingen ny informasjon bli derivert ut fra et medium. Vi har for-dommer om hva tegn betyr. Vi har for-dommer om hva en genrefilm skal ha med seg. Vi har for-dommer om det ene og det andre, og dette er positivt, fordi da kan vi faktisk ha meninger om ting. Overgikk de våre for-dommer, eller ble det verre enn de?

Vel, nå skal jeg legge ned mine for-dommer om denne filmen.

-

Min første for-dom: King Kong. Jeg har sett denne filmen fra 1933 og tiltross for at mange setter den som en veldig viktig og god film, så er jeg ikke enig. (viktig: ja, god: nei) Den var veldig bra i sin tid, sikkert, men som mange filmer fra den tiden så overlever den ikke tidens tann. Mange setter den som standarden for den genren av film, og bra er det. Den kom med masse nytt og la alt på et nytt plan. Men dette gjør ikke at filmen i-seg-selv står godt.

Man kan sette den opp mot.. Das Kabinett des Doktor Caligari, som på sin side la frem mye av horror genren, men selv i dag er den verdt å se fordi den klarer å skremme. King Kong derimot klarer ikke imponere med sin stop-motion og miniatyr bygging. Historien? Vel.. la oss si at den ikke er så utrolig kompleks, Ape på mystisk øy, blir tatt til fange og knuser en storby. Hiv in en passiv dame og en mann som er villig til å gjøre alt for en sak ingen av publikum tror på, og du har King Kong. Hvordan kan dette bli en bra re-make? Om man forandrer på.. vel, alt. Det er rett og slett for lite å bygge på her.

-

Min andre for-dom: Jack Black. Dette er en morsom skuespiller, men for å være ærlig så kunne han ikke skuespille seg ut av en våt papirpose. Vi ser han i roller i School of Rock, og High Fidelity og han er ikke så mye skuespiller som han er der, som Jack Black. Han er som Sacha Baron Cohen, bare det at han ikke har andre roller enn Ali G. Hvordan kunne noen engang tenke på å gi denne personen en hovedrolle i en ”alvorlig” film.

-

Min tredje for-dom: Peter Jackson. Altså, greit, mannen lager Lord of the Rings, det er en bra film det. (Og det telles som EN film, siden det er en mindre bra film plotmessig/karaktermessig om du bare ser en av delene.) Før det så har vi ikke det vi kan kalle et ”rent bord” av gode filmer. Noen er veldig gøy, noen er veldig… vel, la oss bare si at alt herr Jackson tar i ikke automatisk blir til gull. Som, tiltross for mitt forsøk på å skaffe avstand, har vært et av ”selgepunktene” på denne filmen.

-

Min fjerde for-dom: Omtalen. Hva er det folk sier om filmen når de kommer ut å skal hylle den? Hva sier overskriftene på all hyllesten? ”Kjempegode effekter!”. Jeg har enda ikke sett en film som er omtalt på denne måten og klarer å levere godene som en ”god film”. Godzilla hadde også gode effekter.

-

Min femte for-dom: Godzilla. Man kan ikke unngå dette problemet. Fordi Godzilla er den japanske King Kong. De har mange fellestrekk, de gjør mye av det samme (ødelegge bygginger, være stor og slem, men egentlig snill på innsiden) og re-maken av den filmen viser at uansett hvor gode effekter du har i den, så vil ikke det dekke over et idiotisk ide til en film. (se for-dom 1)

-

Min Sjette for-dom: The Hype + Verdenspremiere. Enhver film som er hypet til himmels og ned, og samtidig får en verdenspremiere, er det vi kjenner som en ”smash and grab” film. Dette er filmer som går ut med veldig gode effekter, men veldig small plot og generelt vil gjøre det dårlig i lengden, så man setter den opp på flest mulig kinoer samtidig, og kjører på å samler inn hele budsjetter i løpet av 3 dager før publikum vet hva som slo dem i hode.

-

Og med alle disse tankene i hode skal jeg gå å se King Kong, og så kommer jeg tilbake og forteller hvordan det å ha for-dommer har påvirket meg når jeg så denne filmen.

Monday, November 21, 2005

Harry Potter and the Goblet of Fire

I dag var jeg å så Harry Potter and the Goblet of Fire. Jaja, så er vi ikke på førepremiere eller engang på premieren her på pr0nTV, big whoop wanna fight about it!? Men vi, som alle andre må vel gi vår ærlige og åpne mening om filmen sånn som alle andre bloggiser der ute som skriver om ”medier” og ”film” og andre audiovisuelle ting.

Harry Potter nr 4 er en rask film. Handlingen er ikke så mye ”kuttet” fra boken som den er laget pånytt. Det virker som noen har lest boken og skal gjenfortelle den på fest, sånn litt full, sånn at de overdriver visse deler og glemmer visse andre deler. Men det høres ut som en utrolig bra film.

Og i dette tilfelle, så er det sant også.

Alle sammen kan handlingen så den hopper vi raskt, alle sammen kan vel den nå?

Hvilken fordeler har da denne filmen?

1) Jentene begynner å se mer ut som jailbait og mindre som små barn.

2) Actionpacked til randen.

3) Mange gøyale kjærlighetsplot

4) Visuelt veldig deilig å se på.

5) Kromm hadde en gøy dialekt.

Men dette hadde dere sikkert alt lært av andre bloggere som sier sin mening. Vel, som vanlig skal pr0nTV ta for seg de ”stygge siden” av Harry Potter.

Hva var feil?

1) Scenen med Moaning Myrtle var for sensuell. Sexy spøkelser? Det er necrofili det, og om ikke det, så i alle fall necromancy. To ting Harry Potter bør unngå for å ikke bli som You-Know-Who.

2) Beauxbaton damene fikk alt for lite plass, og det fikk egentlig Durmstrang folkene også. Disse skolene ble framstilt som utrolig tøffe i filmen, og bare så som så i boken. Nå får jeg lyst til å vite mer. La oss krysse fingrene for en Fleur Delacour spinn-off serie.

3) Teite Cho, i boken virket det som hun likte både Diggory og Harry, men i denne filmen så virket det som hun var virkelig forelsket i Harry. Cho, your on notice! Om du ikke blir sammen med Harry i neste film så bør du bare passe deg.

4) Voldemort, hode ditt ser ut som en penis.. gro litt hår, vi vil ikke fortsette å se på det der.

5) Potter drepte en drage. Hvorfor har han ikke blitt utnevnt til ”Potter the Dragonslayer” enda? Jeg antar det dette diktaturet til Dumbledore som igjen fører til at Harry ikke får sin rettmessige ære. Albus Percival Wulfric Brian Dumbledore, your on notice!



Men alt i alt, Harry Potter and the Goblet of Fire er en sterk film.. Hvor sterk?

Terningene sier 18/94 Not bad..





Dark Knight: Jeg så også nettopp denne. Overall inntrykk er ganske bra, skjønt forgjengeren var noe sterkere.. av grunner jeg bare er delvis sikker på. Et par gjenskuinger blir nok nødvendig. Her er dog et par positive og negative kommentarer: Filmen beveger seg uhyre raskt i forhold til boka, noe som strengt tatt var ventet med tanke på at selv forgjengerene hadde stress med å klemme inn alt. Trykket i fortellinga ligger på riktig sted, de mest sentrale tingene er de som fokuseres mest på. De nye rollene (bl.a. Voldemort, Mad Eye etc) er meget vel gjennomført, de passet iallefall godt inn med mine forestillinger fra boken. De eksisterende karakterene ble spilt til forventning, dvs uten noen utpregede forbedringer men omtrent på par med sist kapittel. Filmen har en rekke frysning-øyeblikk, biter der det hele virker mer episk, og selv om disse er små i skala i forhold til f.ex. LotR så fungerer de definitivt til filmens fordel. Apropos LotR så fikk jeg litt samme følelsen som Return of the King, nemlig at en rekke av øyeblikkene og spesifikke scener egentlig gjorde filmen heller enn helheten. Selv om boka er noen hakk grimmere har ikke regissøren vært redd for å skape en ganske kald og heslig stemning der det kreves. Slutten ble dog noe for falskt oppløftende, jeg mener å huske at boka føltes temmelig depressiv når den var over.. litt som om forfatteren ville formidle at "playtime's over", og dette kunne de gjerne beholdt, serien er godt på vei ut av kiddiedomenet nå. CG'en er bedre enn tidligere, spes dragen er meget pent laga. Det visuelle skylder mer til 3'ern enn resten, noe som helt klart er positivt.

All round gode saker, mye bedre enn jeg hadde mistanker om da jeg så at Newell skulle gjøre den. Jeg er dog spent på hvor langt de tar franchisen på de neste filmene, de er strengt tatt nødt til å gjøre alt mørkere hver eneste gang.. selv var jeg skeptisk til at de har gitt denne 11års grense, neste film bør definitivt gjøre hoppet.

Sunday, November 06, 2005

Lord of War

I dag var Dark Knight og jeg å så Lord of War. En film som omhandler våpensalg på en litt annen måte enn det Bowling for Columbine gjorde. Nicolas Cage spiller Yuri Orlov, en våpenhandler som forteller oss om livet sitt og hvordan han ble hva han ble.

Yuri er ikke en ond person, mange av hans handlinger er moralsk feil, men han elsker sin familie og prøver å forsørge for dem. Og det er her filmen er litt spesiell. Den forteller historien om Yuri, men den viser oss også verden i våpenmarkedet. Historien til Yuri er en klassisk sak og har blitt framstilt i mange andre filmer som Blow, The People vs. Larry Flint og denne fortellingen er fortalt bra. Filmen er verdt å gå å se om så bare for denne delen.

Men den delen av filmen som gjør at dette blir en film du bør gå å se er forståelsen av våpenhandel. Vi lærer om hvordan våpen blir solgt, hvem som kjøper de, hvordan de blir brukt og hvordan staten ser på slike affærer.

Filmen er også lett fordøyelig med god paceing, bra klipperytme, god filmmusikk, mye god bruk av spesialeffekter, gode skuespillerpresentasjoner og manus. Det finnes ingen grunn for at man ikke skulle gå å se denne filmen.

Jeg gir Lord of War 7 på terningen.









Dark Knight: Lord of War var bra, faktisk ganske bra men den var ikke i så stor grad som den kunne eller burde vært. Den tar for seg en ganske grim tematikk og tonen i filmen blir dermed ofte temmelig alvorlig. For det meste håndterer regissøren dette bra, og unngår ikke å vise oss heslige sider ved noe som i beste fall kan kalles en moralsk forvirret manns liv, men til tider fungerer ikke rytmen. Punchlines i denne filmen føltes ganske malplasserte, og jeg tenkte flere ganger at publikum som lo ikke kunne tenkt så sykt nøye over hva de fant humoristisk, for det var svært få steder i filmen hvor latter var passende. Bare tenk deg hvor mye mindre fokusert og symfonisk Das Boot hadde vært med vitser spedd imellom. Ja nemlig. Filmen klarer som oftest å unngå de dvelende og lite overbevisende sentimentale øyeblikkene, men de dukker opp en gang i blant. Det som på mange måter er styrken til filmen er tvetydigheten i framstillingen, det at Yuri ikke viser åpenbart onde intensjoner men samtidig på et visst plan er nødt å vite hva han kontribuerer til. Han omgir seg med svært farlige folk og sørger ofte for at balansen i en krigssituasjon enten vedvarer eller endres, noe som i essens betyr at han har mer makt enn en upartisk grådig mann skulle hatt tilgang til. Skuespillet ligger på et bra plan, alle hovedrolleinnehavere leverer gode varer (selv syntes jeg karakteren Andre Baptiste Sr. var presentert meget bra, temmelig enerverende). Visuelt er det ingen ting å si på den, top notch. Storyen er i hovedsak meget bra men til tider ufokusert. Jeg har sett at enkelte sammenligner den med Gufaren, men i oppbyging minnet den meg helt klart mer om Scarface, i allefall med hensyn til hovedkarakterens progresjon. Som et pluss i margen vil jeg nevne bruken av A.R. Rahmans "Mumbai Theme Tune" i scenen hvor flyet strippes ned, en fantastisk sang jeg aldri hadde forventet å høre i et soundtrack (selv om den uten tvil passer der, bare synd de beste delene av sangen ikke kom med).

Grunnen til at du bør se denne er at den tar et klart og uapologetisk standpunkt i forhold til våpenkultur i et land hvor nettopp dette behøves. Selv om hovedkarakteren er mer som Adolf Eichmann enn Darth Vader er beskjeden klar, og de benytter den forstyrrende situasjonen i dagens Afrika for å illustrere dette på en måte få andre eksempler kunne klart bedre. Ikke en glad film akkurat, og ikke på høyde med sitt primære sammenligningsgrunnlag men minneverdig. Det kan ansees som en nødvendig film a la Fahrenheit 9/11, noe som vekker publikum opp fra sine holdninger. Jeg kommer dog på en god grunn til å ikke se denne filmen. Om du ikke ønsker å bli lettere deprimert på vegne av menneskeheten bør du hoppe over den, det er ikke en glad film. Du bør også ha mage til barnedrap og ekstremt sadistiske militærledere.

Sunday, October 30, 2005

Robot Chicken

Om jeg skulle beskrive Robot Chicken raskt er det som animasjonsekvivelanten av Wario Ware, masse små jævlig sprø snutter som er veldig morsomme. Hovedvirkemidlene er leketøy og plastelinfigurer animert i stopmotion, ofte satt i populærkulturelle og subkulturelle kontekster. Det faktum at serien sendes på Adult Swim, Cartoon Network's seksjon for voksenunderholdning, er mer enn bare litt passende. Serien er full av vitser med mye vold, sex og lignende. Det er et latterlig vittig konsept, og vitsene samt overdrivelsene kommer ofte helt fra uventet hold. Skaperene Seth Green og Matthew Senreich har også lyktes å få med en rekke kjendisvenner til cameos. Ingenting er for hellig, og veldig mange av vitsene er tilpasset svært smale fangrupper. Det er alltid like vittig å få øye på en ørliten vits som er totalt ubetydelig med mindre du har sett den og den filmen eller lignende. Dette er en serie som bare kan forstås nå man ser den, for på tross av sitt bisarre og eklektiske premiss fungerer den meget bra. Neppe for alle men svært bra for de som setter pris på den.

Thememusikk av Les Claypool er også et surefire cred-tegn.